top of page

Når intervjuet aldri skjer: Om kandidatopplevelse, fleksibilitet og røde flagg


Når intervjuet aldri skjer


Hva skjer når arbeidsgiver trekker tilbake et intervju? Når Intervjuet aldri skjer. En historie om kandidatopplevelse, fleksibilitet – og store røde flagg.


De fleste som har vært i jobbjakt-modus har sin samling med intervjuhistorier. Noen inspirerende, noen frustrerende, og noen man helst vil glemme. Jeg har selv opplevd gruppeintervjuer, caseoppgaver, presentasjoner, ulovlige spørsmål – og til og med intervjuer som ble filmet uten skikkelig samtykke.


Men nylig opplevde jeg noe jeg aldri før har vært borti: å bli invitert til intervju – for så å få invitasjonen trukket tilbake. Og det fikk meg til å reflektere over hva kandidatopplevelse egentlig betyr, og hvor mye et lite ryddig prosessvalg kan koste arbeidsgiveren.


En prosess som stoppet opp

Jeg fikk en invitasjon til intervju med fastsatt dato. Dessverre passet ikke tidspunktet, så jeg meldte fra. Etter litt frem og tilbake med forslag, fikk jeg denne meldingen:

«Vi hadde to kandidater til intervju som planlagt på fredag som vi ønsker å gi tilbud til/innstille. Grunnet intern ferieavvikling har vi ikke mulighet til å finne ny dato.»

Altså – intervjuet ble kansellert. Ikke fordi jeg trakk meg, men fordi det ble for “upraktisk” for arbeidsgiver å finne et nytt tidspunkt. Når Intervjuet aldri skjer.


Hva dette signaliserer til kandidaten

For en arbeidsgiver kan dette kanskje virke som en enkel prioritering: tidsklemma, ferier og praktiske hensyn. Men for kandidaten sender det ut tydelige signaler:


  • Fleksibilitet veier lett. At én dato ikke passet ble tolket som et problem, i stedet for noe som enkelt kunne løses.


  • Grundighet i vurderingen mangler. Når man avskriver en kandidat på grunn av logistikk, risikerer man å miste verdifull kompetanse.


  • Kandidatopplevelsen svekkes. Og det igjen påvirker arbeidsgiverens omdømme, både internt og eksternt.


Employer branding i praksis

Her treffer vi kjernen: kandidatopplevelse er employer branding. Hvordan man møter jobbsøkere – også de som ikke får jobben – påvirker hvordan du som arbeidsgiver oppfattes.


En dårlig prosess blir husket, delt og gjenfortalt. Ikke nødvendigvis som en bevisst «svartmaling», men fordi folk naturlig snakker om hva de har opplevd. Og negative erfaringer sprer seg raskere enn de positive.


I dette tilfellet var det en offentlig arbeidsgiver. Et ekstra rødt flagg – for bør ikke nettopp offentlig sektor gå foran med ryddige prosesser og likebehandling? Absolutt, men i praksis er det ikke slik. F.eks.: Ofte kaster kandidater bort tid, når stillingen er tiltenkt en midlertidig ansatt.


Hva kan vi lære av dette?

  • Sørg for fleksibilitet i planlegging av intervjuer. Kandidater har også liv, jobber og forpliktelser.

  • Husk at én kandidat kan være gull verdt – og at du aldri vet hvilken erfaring eller innsikt du mister ved å være rigid.

  • Bygg arbeidsgiverprofil gjennom prosessene dine – ikke bare gjennom kampanjer og glansbilder.



Å trekke tilbake en intervjuinvitasjon er kanskje praktisk der og da – men det koster mer enn det smaker. Det sender signaler til kandidaten, til markedet og til egne ansatte.

For til syvende og sist handler rekruttering ikke bare om å velge rett kandidat – men også om å vise seg som rett arbeidsgiver.

👉 Så hva tenker du? Ville du latt det passere – eller gitt ærlig tilbakemelding slik jeg gjorde?


Når Intervjuet aldri skjer


  • Les også: [Hvordan skape en god kandidatopplevelse i rekruttering]

  • Les også: [Employer branding som faktisk virker]

 
 
 

Kommentarer


bottom of page